onsdag 27. januar 2016

Kultur og språk praksis med mye læring og mange utfordringer


Latter og glede i vanskelige omgivelser 

Gode venner som gjerne vil lære mest mulig på skolen 


Ganske så tett i klasserommet. Jeg håper å bla. kunne hjelpe til med å reparere stolene på skolen. De bråker ekstremt og ødelegger for undervisningen i klassene.
 Jeg er så heldig at jeg får ha språkpraksis på den lokale lutherske barneskolen i Ngaoundere, Kamerun.Minst en dag i uken er jeg sammen med lærere og elever ved barneskolen som ligger bare 400 meter fra der jeg bor. En fin liten gåtur forbi mangotrær og palmer. Skolegården har noen av de største mangotrærne jeg har sett i hele mitt liv. Der går det omtrent 600 elever i det som tilsvarer 1 - 5 trinn i Norge.

Jeg har valgt å ha språkpraksis på barneskolen fordi jeg lærer best når jeg får bruke språket.For meg er den beste måten å bruke språket å være sammen med mange barn i en naturlig sammenheng. Da er en skole et bra sted å jobbe. Etter 3 år på Madagaskar med bla. skoleprosjekter er det veldig spennende å ta del i arbeidet på en vanlig barneskole i Kamerun.Det er lett å se både likheter og forskjeller mellom de to landene og skolene der. Begge land har store utfordringer med utdanning og sosiale forhold.Svært mange har lite å rutte med og skolene har problemer med å finansiere driften. Dette gjelder både offentlige og private skoler.I Kamerun går nå omtrent 95 prosent av barna på skole. Jeg har de siste årene lest mange skolerapporter , som forteller om mange av utfordringene i Afrikanske skoler. Antallet som går på skole er blitt nokså høyt , men kvaliteten på undervisningen er ofte mangelfull.
Veldig kjekt å få anledning til å diskutere oppvekst og undervisning med noen av lærerne ved den lutherske barneskolen i Ngaoundere , Kamerun. Lærerne har godt humør, men utfordringene er mange.

Møtet med barna og barneskolen her i Kamerun har vært svært innholdsrikt. Mange ulike inntrykk har festet seg.I spartanske undervisningslokaler sitter barna tett i tett. De leker og roper i friminuttene som barn pleier. Å få besøk av en utlending er spennede og har nyhetens interesse.Mange vil gjerne hilse , prate litt og ta på den rare hvite huden min. Det fine for meg er at barna ikke er redde for å spørre og ikke er så nøye på det om jeg svarer med riktige ord og grammatikk. Forhåpendligvis kommer det etterhvert og ordforrådet blir mere variert. Det viktigste er å bruke fransken og begynne å gjøre seg forstått. Nå i begynnelsen har jeg fokusert på å opprette god kontakt og å oberserve hvordan praksis er her. Barna gir meg kjapt svar på om jeg har forstått alt riktig og gjør slik jeg skal. Å obervere barna i lek og undervisning er veldig interesant.Da får jeg mange inntrykk av hvordan livet er for barna her i Ngaoundere. Barna forteller ivrig om hjemmeforhold, hva de liker å gjøre og hva de liker best på skolen.Ingen av barna klager over å gå på skolen. Favoritt fagene ser ut til å være matematikk , fransk og geografi. Jeg snakker også mye med lærerne. De forteller om vanskelige arbeidsforhold og mange utfordringer. Mye er lett å se med selvsyn og endel kommer frem i samtaler og diskusjoner. Her er et lite utdrag :

Typsisk klasserom med 70 elever i klassen og stoler som ikke henger sammen. Lite bøker og mangelfullt utstyr gjør det utfordrende i timene både for lærere og elever.
 *Svært mange elever i klassene (ofte 70 - 80 elever i f.eks 1.klasse)
*Mye bråk , både fra elever og materiell ( metall stolbein som skraper mot sement gir f.eks en intenst høy lyd )
*Mange elever har ikke råd til lærebøker
*Lite undervisningsmateriell tilgjengelig
*Elever som kun har en liten krittavle å skrive på
*Varme klasserom med mye støv og tung luft
*Mange av elevene har ikke spist frokost og får ikke riktig mat i løpet av dagen
*Lærerne får ikke regelmessig lønn og mange går sultne på jobb.

 Det er lett å miste motet når forholdene er vanskelige. Noe av det jeg erfarte på Madagaskar , var at de små detaljer kan være viktige. En rask analyse viste meg at lydnivået ødelegger mye for læringsmiljøet i klassene. Det er vanskelig for elevene å høre hva læreren sier i undervisningen. Bare murvegger og sementgulv gir mye akustikk. Jeg så raskt at stolene i klasserommene skapte mye problemer. De er krakker der mange av stolsetene ikke var festet. Dette medførte at mange elever falt av krakkene eller krakker veltet. Samtidig er svært mange av krakkene i metall og uten noen plastbeskyttelse. Dette gir et intenst høyt lydnivå som gjør at både lærere og elever blir slitne. Mange får vondt i hodet og arbeidsinnsatsen blir dårlig i timene. Jeg har derfor bestemt meg for å hjelpe til med å bedre læringsforholdene i noen av klassene på skolen der det er mulig.Jeg starter med krakkene og hjelpemateriell til lærere og elever:

*Stolsetene må festes ( har kjøpt inn skruer, nå skal foreldrene hjelpe til med å skru de fast)
*Nye plastbeskyttelser på stolbeina
*Få laget 45 nye stoler slik at ingen elever trenger å dele krakk

Om et par uker får jeg lov å bidra med kursdager for lærerne med å lage didaktisk materiell som klokker, tellestaver ,tall, bokstaver osv.  Så får jeg se om det er mulig å skaffe flere lærebøker, lesebøker, mattemateriell, sportsutstyr osv.

Det er kjekt å bidra med råd og hjelpe til med praktiske endringer som kan bedre forholdene på skolen.Ved å begynne med de små ting tror jeg at mange av barna vil lære mere på skolen. Lærere , foreldre og skoleeier er veldig fornøyde med at jeg hjelper til litt. Det er nyttig med noen som kommer utenfra og ser ting med nye øyne. Noe skal de få hjelp til og mye må de gjøre selv. Jeg gleder meg til flere møter med barn og voksne på skolen og en vedlig bra språkpraksis for meg.
Storefri er som alle andre steder et av dagens høydepunkter

Noen som har større mango trær i skolegården? Muren er nesten 2 meter høy.Her blir det mange mango å plukke!

Krakker i klasserommet som trengs å skrus fast og få nye plast beskyttelser. Lyden er infernalsk høy når mange barn sitter litt urolig i klassen eller skal reise seg opp og flytter litt litt på krakken.
Foran "centre de construction" der krakkene blir produsert. Treplaten er malen som brukes når nye krakker skal lages. Det trengs 45 nye krakker for at ikke elever skal måtte dele krakk i klassene.
Skolegården i Ngaoundere , Kamerun i storefri