Joyeux Noel - en jul full av nye opplevelser

En annerledes julefeiring

I skrivende stund er vi endelig samlet igjen som familie. Julen startet dramatisk, med malaria sykt barn. Eldstesønnen på 8 år var blitt syk og prøver ble tatt. Heldigvis bor vi rett ved det lutherske sykehuset og våre venner på laboratoriet var raske med å ringe for å gi beskjed umiddelbart resultatene var klare. Resultatene  av blodprøvene viste nemlig ekstremt høye verdier for malaria. Han måtte derfor umiddelbart til lege og starte behandling. Vi sendte resultatene og planlagt behandling til forsikringsselskapets kontakter i SOS. Der ble det raskt slått alarm og evakuering ble vurdert som nødvendig. Nærmeste trygge behandling lå i Johannesburg , svært mange timers reise unna. Etter nøye vurderinger , valgte SOS å bestille ambulansefly som kom fra Sør Afrika. På kort varsel ble så barn og mor sendt med flyet for behandling ved spesialist sykehus i Johannesburg. Der måtte de være i halvannen uke, med intensiv behandling for å få vår sønn frisk igjen. Heldigvis lyktes dette godt og han er nå helt frisk igjen. Det er betryggende å se at forsikringen fungerer godt når en trenger det og at alvorlig sykdom blir tatt på alvor. De lokale legene syntes nok det var en smule voldsomt å bruke så mye ressurser på en pasient. Folk blir jo syke her hele tiden og malaria er veldig vanlig. Synet på sykdom og død er nok ganske forskjellig hos oss og hos afikanerne vi møter. Ulykker, sykdom og død hører tydeligvis tett sammen med livets gang. Ikke så mye å gjøre med. Heldigvis har vi mulighet til medisiner, legebesøk, forsikring og sikkerhetsbelter i bilen. Slik sett kan vi gjøre noen viktige tiltak for å hindre ulykker, sykdom og død. Men, vi blir også påminnet at livet ikke bare er enkelt, selv i julen!

Julaften foran huset vårt. Minstemann er travelt opptatt med å lage medisiner til storebror

Med halve familien i Sør Afrika på sykehus, ble resten av gjengen nødt til å gjennomføre julefeiring etter beste evne. De 3 siste høytidene har blitt feiret på Madagaskar , så dette var første gang i Kamerun. Mye er nytt og annerledes, så her måtte det improviseres. I storbagasjen vår har vi med endel julepynt. Huset er derfor pyntet med både håndlaget julekrybbe og nisser , stjerner og lys. Selv om det ikke akkurat er hvit jul, så fungerer det godt med litt tradisjoner hjemmefra. Julekaker skulle bakes og julemat lages. Men, hva gjør man når bare halvparten av ingrediensene til baksten er å få tak i og det ikke er mulig å handle ribbe i butikken eller hos slakteren?  Jo , da improviserer man selvfølgelig. Pepperkaker , smultringer , leverpostei og ribbe ble laget. Når det gjelder julekaker så var det ganske enkelt, bare å bytte ut indigrienser med noe som ligner. Youghurt ligner litt på surmelk og bakepulver ligner litt på natron osv. Verre var med ribba. Heldigvis fikk vi kontakt med noen i nærområdet som holder gris, til tross for sterkt muslimsk tilstedeværelse i området. Det lot seg ikke gjøre å kjøpe bare et stykke, så da ble løsningen å handle hele grisen. En flott mellomstor gris ble slaktet , partert og tilberedt. Med endel improvisering ble det både julemat og god jule lukt. Huset vi bor i bærer preg av lange norske tradisjoner, så der fant vi både pepperkake former, smultringeform og syltepresse. I kamerun spiser man mye smultboller -benien- disse ligner endel på smultringer. Med hjelp av våre flinke ansatte i huset, ble det derfor baket og ordnet. Stor var også gleden da de ansatte kunne få lage sine egne kaker og ta med hjem.

En vel gjennomført julegudstjeneste i kapellet. Fint å kunne synge noen norske julesanger sammen langt hjemmefra med venner, kolleger og besøkende.

Julegrøt hjemme med mandel i grøten sammen med norske kolleger og venner

Julaften hadde vi endel av de norske på formiddagsmat med grøt. Deretter ble det fest lunch med de ansatte med kalkun på menyen. I kapellet ble det egen norsk gudstjeneste og på kvelden fikk vi åpnet pakker, sett på julefilmer og faktisk pratet masse sammen. Gode minner , både fra Norge og Madagaskar ble trukket frem. I julen er det godt å være sammen og vi savnet både familie og venner. Men, det ble en fin julaften for oss som kunne være sammen. I adventstiden har vi fått med oss både konserter og  julespill. Resten av julen ble det gudstjenester, barnedåp, julebesøk og avslapning med lek. Det viktigste ble at barn hadde det bra. Julen ble derfor feiret i hjemmet, med småturer i nabolaget, lek og bading i bassenget. Selv uten mor og bror og sønn  som var på sykehus, fikk vi en bra jul i Ngaoundere -Kamerun. På sykehuset ble det naturlig nok ikke så mye feiring, så vi får feire sammen som familie nå til nyttår.

Julegudstjeneste i vår lokale kirke som hører til på sykehus området. Her holdes det gudstjeneste først på Fulani og så på fransk med omtrent 500 deltagere på hver. Søndagsskolen til yngstemann holde også til her.

1.juledags gudstjeneste ved ventehallen på sykehuset med omtrent 1100 mennsker tilstede. 40 barnedåper og forberedelses høring for konfirmantene gjorde sitt til at det hele varte nokså lenge. Fint å se at en ikke nødvendigvis må ha en stor ny kirke for å feire julegudstjeneste.

 

 

 

 

Doktor Mathias er klar for 1.juledags gudstjeneste i venteområdet på sykehuset

Et av 8 kor som sang 1.juledag. Festhodeplagg hører med . 1.juledag er den store dåpsdagen, med et 40 talls døpte bare i denne kirken.

Joyeux noel - god jul , fra oss i Kamerun

BARNEBURSDAG

       I går var vi så heldige å bli invitert i bursdag til Sephena

som ble 7 år. Hun er datter til vår flotte barnepasser, Gladys. Festen var hjemme hos familien. Og rundt 30 barn var invitert til denne store festen. Vi tok med vafler og gaver.   Gladys vartet opp med deilig middag. Kylling, salat, stekt ris med fisk, grønnsaker og pommes frites. Maten smakte veldig godt.

Barna hadde det hyggelig med mye dans, stol dansen, kjeks, godteri, brus og kaker akkurat som ett barneselskap hjemme i Norge. En hyggelig ettermiddag for hele familien.   

                

Små og store hygger seg i selskap. 

Bursdagsbarnet i det blå fine kjolen er klar til å blåse ut lysene. 

Alle barna får stekt ris med fisk og deilig juice. 

Barna danser og leker. 

Gladys med Mathias og Elisabeth.

På slutten av selskapet var det 3 litt slitne barn. 

Mange inntrykk og mye lek og moro. 

Aktivitetsdag for Gabriels klasse!

Land hockey er en spennende og ny aktivitet . Huset vårt og uteplassen vår i bakgrunnen.

Vår sønn Gabriel går på internasjonal skole i Ngaoundere, Kamerun. Skolen er tyrkisk eiet. Skolen har hatt norske elever tidligere og er derfor godt kjent med mulighetene på "camp blanc" hvor vi bor. På skolen er det begrensede muligheter for å utfolde seg fysisk siden plassen ikke er så stor. Sammen med skolen fant vi derfor ut at det ville være fint med en aktivitetsdag der elevene kunne få boltre seg på større område enn de vanligvis har til rådighet. Derfor inviterte vi  klassen til vår sønn på besøk sist lørdag. Han har tidligere fortalt at i min klasse er vi bare 2 kristne og resten er muslimer. Han forteller videre at han gjerne vil bli bedre kjent med flere i klassen og deres familie. En god måte å bli kjent på er å gjøre noe aktivt sammen. Spesielt barn er flinke til å gjøre ting sammen. Det ble derfor naturlig at første besøk skulle være en aktivitetsdag med fokus på sport og lek. Skolen sendte ut invitasjon til å besøke de norske misjonærene og vi var spente på om alle ville komme. Invitasjonen var til klokken 09.00 og de første begynte å komme kl. 07.30 lørdag morgen!(lærene kunne senere fortelle at de var begynt å ringe allerede kl 06 for å spørre om de kunne sende barna på besøk snart!). Det var bare å legge tilrette for litt utelek, så var barna igang. Til høye rop og stor glede var det mye som måtte utforskes. Her var det jammen stor plass. Utstyr som baller, badminton , rokkeringer, skjenebrett osv. skulle brukes. Men, aller først måtte barna løpe litt rundt og bli kjent. 

Siden veien inn til området vi bor på er under renovering, måtte en ny inngang benyttes. Dette skapte litt utfordringer , siden det viste seg at mange aldri hadde vært på området til den norske misjonen tidligere. Enkelte foreldre kunne faktisk fortelle at de var født og oppvokst i byen, men aldri hadde vært inne på området.  Etter felles oppvarming fikk barna også prøve landhockey. Det var det ingen som hadde forsøkt før og dette var helt klart veldig populært. Så populært var dette at inspektøren på skolen fant det nødvendig å ta av seg penskoene og bli med på aktivitetene i sokkelesten.

Matpause med piknik , både store og små er veldig fornøyde med en aktivitetsdag 

klassen er klar til dyst foran fotballbanen

Land hockey ble den mest populære aktiviteten, de voksne klarte selvfølgelig ikke å holde seg tilbake 

Til svært mye latter og lyd, lekte elevene i 2 timer i sola. Da var det tid for matpause med "norske" vafler og tropisk frukt utenfor huset vårt. Dette var populært , spesielt med sukker på. Siden det var varmt og ingen hadde med seg drikke, var det bare å snu seg rundt og få tak i mere drikkevann. 15 liter vann ble handlet inn, men etterpå ble vi fortalt at de aldri pleide å bruke flaskevann. Vann fra springen var helt fint, så neste gang kan vi spare de pengene.

  Etter maten fant  mange av barna ut at lillebror Mathias sine sandleker var veldig spennende. Dette hadde de aldri prøvd før. Det ble lekt med biler og spader, men aller mest populært var å lage mat i sanda. Det ble laget kaker og diverse spennende retter vi aldri har hørt om før. Kreativiteten blomstret og lærerne på skolen så seg forundret rundt og lurte på hvor all denne kreativiteten kom fra, den så de aldri på skolen. Slik sett kommer vi nok fra ulike kulturer med ulikt fokus. Skolen her legger vekt på pugging helt fra begynnelsen av og læring gjennom lek er nokså ukjent. Vi fikk derfor noen interessante samtaler rundt barn og læring med både lærere og foreldre. Både lærerne og foreldrene ville gjerne komme tilbake. Nå er planen å arrangere aktivitetsdag for en eller flere klasser en gang i måneden. Neste gang blir det kanskje også tid til en natursti og enda mere lek. Dessuten foreslo vi for skolen å arrangere idrettsdag for hele skolen, så vi får se hva vi får tid til etter jul. Denne dagen var første gangen vi snakket med mange av foreldrene. De skrøt veldig av hvor fint det var å bli invitert, så vi får kanskje arrangere noe for foreldrene også. Kulturen mellom ulike folkegrupper og religioner er veldig forskjellig her i byen. Mange har lite kontakt med hverandre. Det var derfor mange som fortalte at de gjerne ville ha en sosial dag med leker og piknik sammen med barna. Da kan både barn og voksne får litt tid til å bli bedre kjent. I en tid der det er mye uro og fremmedfrykten er til å ta og føle på mange steder. Er det å la barna leke sammen en god begynnelse for fredelig sameksistens på tvers av kultur, religion og andre barrierer. 

3. klasse er klar til aktivitetsdag på camp blanc, skolen har flotte sports uniformer

Uten mat og drikke duger helten ikke, matpause utenfor huset vårt

Gabriel leder ann oppvarmingen

Fin rekke på oppvarmingen på fotballbanen