 |
| Det trangt om plassen rundt det flotte lokalt produserte trommesettet. Rytme og glede var ihvertfall sterkt tilstede I sangen. |
 |
| Barna på søndagsskolen gjør seg klare til å synge og danse inn årets |
 |
| Vi gjør oss klare til å synge og danse med gaver. Må nok innrømme at vi ikke har het samme rytme som de fleste andre her inne kamerun... |
 |
| Kirken til menigheten Mbideng er enkel og funksjonell. Bergveggen danner en flott bakvegg og inventaret er kun det nødvendigste. Barna sitter sentralt plassert på et teppe på gulvet og de besøkende har fått hedersplass lengst fremme. |
"Don recolte" kalles gjerne feiringen som nå har vart I snart en måned I den Lutherske kirken I Kamerun.Som en viktig del av kulturlæringen og kultur forståelsen vår her i kamerun - vest Afrika så deltar vi på gudstjenester i ulike kirker og menigheter. Da får vi innblikk i ulike tradisjoner, får møtt mange mennesker der de er i livet, blir invitert på besøk til folk, får språk utfordringer , opplever å ikke forstå hva som sies eller gjøres osv. I byen Ngaoundere I Kamerun der vi bor, er det svært mange som går i enten kirken eller I moskeen. Når vi besøker kirkene er vi alltid velkommen til å prate med flest mulig og gjerne fortelle litt om hvem vi er. Vitelysten er stor både blant de vi møter i kirken og de vi møter på vei til eller fra.
3 søndager på rad har vi nå deltatt på festgudstjeneste I kirkene I og utenfor byen. Kamerunsere elsker å synge og danse . Dette gjenspeiles bla. I hvordan man feirer når noe skal markeres . Hvert land , folk og kirke har ulike sterke sider. Kultur og folk påvirker hverandre. Vi kommer fra 3 år på Madagskar og jobb I den gassisk lutherske Kirke. Dette er en kirke I vekst med mange særegenheter. Det legges veldig stor vekt på det åndelige liv og kirkegang er svært viktig. Måten man synger, ber og feirer gudstjeneste kan virke veldig seriøs eller konservativ. Overgangen har derfor vært nokså stor fra Madagaskar til kamerun. I kamerun er det mye dans, sang, rop, trommer osv. I kirken. Gudstjenesten starter med prosesjon og da er det gjerne sang og dans for å vise at man setter pris på det som skal skje. For oss som kommer utenfra er det spennende å oppleve hvor ulik form samme aktiviteter kan ha.
Alikevel opplever vi at det er det samme som er det vesentligste. Møtet mellom mennesket og Gud er I fokus. Slik kan en gjerne si at menneskene er forskjellige, men Gud er den samme.
 |
| Markens grøde, f.eks sukkerrør, bæres inn til høylytte rop, sang og trommer. |
Vi var så heldige at vi fikk anledning til å delta på dons de reconnaissance i en mindre kirke et lite stykke utenfor sentrum av byen vi bor i. Presten på det "norske" sykehuset har også en menighet han er svært engasjert i. Denne menigheten ligger i et område med mange muslimer og det er viktig for menigheten å ha et godt naboforhold. Presten forteller ivrig at han har faste møter med både leder for bydelen og for moskeene for å diskutere hvordan man best kan leve side om side. Kirken I området har fått kjøpe en høyde hvor de nå har fått laget en ny kirke inntil kanten av toppen. Den gamle kirken ble for liten og var ødelagt. Ny kirke måtte derfor bygges raskt med de pengene en klarte å samle inn på bare 1 år. Konstruksjonen er enkel og funksjonell. Plassen er utnyttet maksimalt. Den ene veggen i kirken er fjellveggen som er gravd frem. Veggene er ubehandlet og benkene er svært enkle. Selv om standarden er spartansk, kjenner vi en stor glede når vi ser hvor engasjerte menighetens medlemmer er når de kommer til kirken sin. Folk er stolte av hva de har fått til med små midler. Målet er å få enda flere medlemmer,slik at det kan bli nødvendig å bygge en ny kirke helt på toppen av høyden. Inntil videre er det imidlertid mer enn godt nok den kirken de har.
 |
| Søndagsskolen gjør seg klar til inmars. Kamerunsere elsker farger og spesielt jenter/ kvinner har fargesterke klær. |
Vi blir tatt hjertelig imot på festgudstjenesten. Det er en årlig feiring der menighetens ulike grupper samler inn penger og gaver til inntekt for driften. Det jobbes mye med å få til dette gjennom året og nå skal det feires skikkelig. Det jubles, danses , bæres frem gaver og synges så taket nesten løfter seg. Hver enkelt gruppe I kirken bærer gavene inn til stor jubel og glede. Det er penger, mais, sukkerrør, søtpoteter, peanøtter osv som deles med den største iver. Vi som besøkende må selvfølgelig delta både med sang, dans og gaver. Det er vanskelig å skjule at en ikke har så god rytme som Afrikanerne, men vi fikk godkjent for deltagelse. Når vi også kunne gi både penger og bon bon sukkertøy, var gleden total. Det tar på å delta på 4 ,5 timers gudstjeneste feiring for både store og små, men det er helt nødvendig for å få ta del I folks liv her vi er. Både til hverdag og fest.
 |
| Vår sønn Gabriel fant plutselig ut at han gjerne ville delta i feiringen med litt tam tam trommer |
